Historien

(Utdrag fra jubileumsheftet som ble laget til 150-års jubileet i 1989)

Amneus Boghandel 1839 - 2009

Amneusvalsen
Til jubileet i 1989 laget Per Nyhus en vals
som fikk navnet "Amneusvalsen".
Musikere på dette opptaket fra 2007 er: Harald Gullikstad,
Olav L.Mjelva,Olav Nyhus og Mary Barthelemy.

Her kan du høre den:

Før Rørosbanen ble anlagt var bergstaden Røros et handelssted av stor betydning. Det var midtpunkt og møtested for folket i de omliggende distrikter, så vel på norsk som på svensk side av grensen. Østerdøler omsatte her sine landbruksprodukter, hedemarksbønder kom med korn og mel. Nordfra kom selbygger med sine kvernstener som var en etterspurt vare, og alvdøler og ålbygger omsatte vilt og skinn og andre produkter. Härjedalen leverte jern og stålvarer fra de store brukene der og lengre øst i Jämtland.

Det var således en livlig samhandel på Røros, og handelsmennene der var mellommenn som kjøpte, solgte og formidlet varene. I tillegg til den vanlige handelen, var det store leveranser av trekull til Røros Kobberverk fra distriktene i øst og syd. Alt lå vel til rette for dyktige og foretaksomme forretningsfolk som ville starte opp i bergstaden. Slik etablering var imidlertid avhengig av kobberverkets "nåde". Partisipantskapet hadde styring med alt i bergstaden. Slik omfattet kobberverkets jurisdiksjon også enerett til all handel når det gjaldt omsetning i almuen.

Etter hver måtte kobberverket delvis oppgi monopolstillingen og godkjenne at private handlende kunne etablere seg.

Alt i 1800 startet Morten Leigh sin forretning i Røros - den kjente "Lek-bua" - senere J.Engzelius & Søn A/S - som fortsatt lever i beste vellgående.

Som så mange andre som etter hvert forsøkte seg med handelsvirksomhet i Røros, kom også Carl Zacharas Amnéus i ung alder til madame Leigh som handelsbetjent etter anbefaling av grosshandler Wikström som da var deleier i Ljusnedal Bruk. C. Z. Amnéus var født i Østersund den 6. februar 1813, sønn av magasinforvalter Per Amnéus i Frösön og hustru Maria, født Hedenquist fra Uddevalla.

Carl Zacharias Amnéus arbeidet på "lekbuen" til 1838, da et av de fire handelsprivilegier i Røros ble ledig. Han søkte og fikk privilegium til å drive handelsvirksomhet. Men for å drive forretning måtte han nødvendigvis ha lokaler, og han kjøpte da eiendommen til Jokum Johnsen Bygmester, gård nr.60 i Lillegaten, nu Kjerkgata. De gamle husene ble revet og nytt bygget, og i denne gården har forretningen hatt sine lokaler i alle de 150 år den har eksistert.

I 1839 åpnet C. Z. Amnéus sin forretning i provisoriske lokaler i naboeiendommen, den senere Hans Estens-gården.

Et handelsprivilegium i Røros medførte den gang at innhaveren forpliktet seg til å føre alle de varer som befolkningen trengte. Handelsmennene var dessuten forpliktet til etter tur å underbringe reisende når det ikke var plass i gjestgivergården.

Når Amnéus Boghandel regner 1839 som etableringsår, må dette sees på bakgrunn av privilegiets forpliktelser som medførte at forretningen også skulle ha bøker på lager. I skifteforretninger etter handlende på denne tid, ser vi at det foruten de vanlige krambuvarene også fantes forskjellige bøker, slik som bilbler, postiller, bønnebøker, salmebøker, katekismer, ABCer og almanakker.

Det første hus C. Z. Amnéus reiste på sin eiendom i Lillegata 60 var en tre etasjer høyt lagerbygning. Så kom hovedbygningen ut mot gaten, med butikklokaler i nedre del av første etasje og privatbolig i øvre del og i annen etasje. Handelsmennenes hus var alle bygget etter samme system: Hovedinngangen i midten, med gang som delte huset i to avdelinger, forretning på den ene siden og boligbekvemmeligheter på den andre. Gatedøren sto som regel åpen, selv når det var som kaldest vintertid, og det er lett å tenke seg at det bød på problemer å holde noenlunde tempratur innendørs.

Samme år som C. Z. Amnéus startet sin forretning, giftet han seg med Ingebertina Dahl, søsterdatter av madame Leigh. Hun var også ansatt på "Lekbuen".

På den tid ble de fleste handelsvarer som skulle omsettes på Røros kjøpt fra Trondheim: Kolonial, manufakturvarer, sild og fisk, brennvin og øl. Inntil jernbanen ble åpnet i 1878, var dette en lang og slitsom transport. På turene til Trondheim fulgte hunder og skinn, vilt, rensdyrkjøtt, smør, ost og lignende. Størstedelen av byttevarene kom fra Sverige. Fra Ljusnedals Bruk i Tännäs sokn, 80 km fra Røros, kom stangjern, spiker, stål og smijern, så trafikken var livlig også denne veien.

I 1847 kjøpte C. Z. Amnéus to gårder i Funäsdalen, "ustgal'n" og Överhögen til sammen 4,000 riksdaler. Her åpnet han en filial for salg av mel, gryn, sild, fisk, salt og andre varer. Denne forretningen ble passet av betjenter fra Røros, mens Amnéus selv, hans kone og brorsønnen Per Daniel vekselsvis reiste østover for å ha tilsynd med driften. Den gangen var det ingen kjørvei mellom Røros og Funäsdalen. All transport foregikk derfor vesentlig vintersid. Om sommeren måtte folk ride eller gå.

I årene 1851-1854 tlk Carl Zacharias Amnéus sammen med kjøpmann A. M. Fahlström og overstiger Knud Olsen på seg å bygge vei over grensen. På svensk side av grensen var veien blitt bygget ferdig noen år tidligere. Konsortiet som bygde veien satte mange penger til på foretaket, men indirekte var jo mye vunnet ved det bedrende samkvem mellom Røros og de svenske nabobygder.

I 1857 startet C. Z. Amnéus en fyrstikkfabrikk i hus nr. 185 i Bakkegaten - Riisgården. Bestyrer eller mester, som det het den gang, var Johan Fredrik Hellesen, som tidligere var mester ved Christiania Fyrstikfabrik. Foruten mesteren arbeidet 5-6 voksne personer og 14 gutter og jenter ved fabrikken.

Virksomheten på Røros varte bare til 1860, da fabrikasjonen ble flyttet til Trondheim, og fikk nå navnet Ihlens Tændstikfabrik. Den lå i Kofoedgeilan 9 B, Kleistsgt. 10 i Ila. Etter hvert ble dette en ganske betydelig bedrift, med stor produksjon og også noe eksport. Da C. Z. Amnéus døde i 1869, drev enken fabrikken vidre under navnet C. Z. Amnéi Enke. Fabrikken var i drift til 1881, da fru Amnéus solgte den til spinnerimester R. Gerspacher.

C. Z. Amnéus ble norsk statsborger, og ble en betrodd kommunemann, godt likt av alle han kom i berøring med.

Da Carl Zacharias og Ingebertina var barnløse, tok de til seg brorsønnen Per Daniel Amnéus som fostersønn, og han fikk sin opplæring i forretningen.

I 1861 flyttet C. Z. Amnéus og hans hustru for godt til Funäsdalen hvor han døde 13. september 1869. Ingebertina levde ennå i mange år. Hun døde 2. mai 1899, begge ligger gravlagt på Ljusnedal kirkegård.

Etter at C. Z. Amnéus flyttet til Funäsdalen for godt, var det Per Daniel Amnéus som overtok ledelsen av firmaet i Røros, og etter onkelens død, overtok han forretningen og endret samtidlig firmanavnet til P. D. Amnéus. Forretningsgården kjøpte han også, og i 1876 ble den bygget om.

Per Daniel var født 30. september 1831 i Gudmundrå, og var sønn av kyrkoherden Anders Johan Amnéus. Han kom til Røros i januar 1844, 12 år gammel. Han gjennomgikk "Skriveskolen", ble konfirmert i 1847 og begynte å arbeide i onkelens forretning.

P. D. Amnéus hadde en tid sin største handel på Härjedalen. I flere år leverte han all proviant til Dicksonska og andre bolags skoginspeksjoner. Han begynte etter hvert å engasjere seg mer og mer i bokbransjen, og alt i 1852 var firmaet blitt medlem av Den Norske
Bokhandlerforening.

I og med jernbanens åpning ble det startet flere nye firmaer i bergstaden, og konkurransen ble merkbart større. Det ble derfor en nødvendighet å finne en nisje hvor man kunne spesialisere seg, og innenfor denne ramme utnytte de muligheter som forelå, og P. D. Amnéus valgte altså å satse på bøker.

Da Røros i 1868 fikk sin første avis - Fjeldposten - var Amnéus en av de første handlende som tok reklamen i bruk. I ett av avisens første nummer finner vi denne annonsen:

I Boghandelen hos Amneus selges.

Arndt, Den sande Cristendominb...............................24 skilling
Do. Paradisets Urtegårdheftet...................................30 skilling
Alfelt, Menneskelivet i Guds Ords lys........................84 skilling
Bergtrop, Prædiken på St. Stephansdag.................... 3 skilling
Brorson, Troens rare klenodie...................................48 skilling
Børnevennen, som han var, er og bliver......................24 skilling
Choralbøger - 12 skill. 18 skill.................................. 36 skilling
Det kvindelige enfold................................................40 skilling
Hofaker, postille, godt innb......................................... 1 Spd
-Bønnebok - 6 skill...................................................36 skilling
Johnsen, Psalmebog................................................60 skilling
Kart over bibelens lande........................................... 6 skilling
Nat og morgen, fortell. fra misjonsmarken...................40 skilling
Paaskefest,En i Jerusalem.........................................6 skilling
Schubert,Philip,Ashtor eller den nye Robinson............60 skilling
Bibel, svensk, indbunden..........................................45 skilling
Psalmers bog..........................................................90 skilling
Profeten Esaias.......................................................72 skilling
Jobs bog.................................................................48 skilling

Skole og Psalmebøger
Det er ganske interessant å merke seg at disse annonsene, som foruten de nødvendige opplysninger om bøkenes tittel, også tar med prisene. Der var P.D Amneus forut for sin tid, da det først senere ble alminnelig å ta med priser i en annonse.I en annen annonse hvor Amneus blant annet anbefaler prima ljaaer, føyer han til at han ønsker å kjøpe "nogle læs hø" ,så det var en alsidig forretning bokhandelen dengang drev.
Slik hadde Amneus også en gammel rettighet til salg av vin, og det var ingen dårlig forretning.Denne rettigheten gikk ved mannens død over til enka,som noen år senere frasa seg rettigheten for derved å bidra til "Ædruelighedens fremme i Røros" som det ble protokollert.
Per Daniel var gift med sin kusine,Vendla Maria Berlin, datter av prost Henrik Jacob Berlin i Nordmaling.Ekteparet var kjent som hyggelig og gjestfrie folk med gode venner i alle lag av befolkningen.

Fru Vendla Maria døde 31.juli 1923 på Røros etter langvarig sykdom.
Deres yngste datter Jenny Amneus overtok boghandelen i 1898 og under hennes ledelse befestet boghandelen etterhvert sin stilling som som en god og solid forretning.
Hun var født på Røros i 1874 og begynte tidlig i farens butikk. Hun var en meget engasjert og virksom kvinne på flere områder, men først og fremst var det arbeidet i Røros Sanitetsforening hun ofret seg for. I mange år var hun foreningens energiske formann, og gjorde en stor innsats pådette felt.Jenny Amneus levet til 1969, og bodde hele tiden i sitt hjem i Amneusgården. Hun ble altså 95 år.

I 1918 ble forretningen kjøpt av Lars Strømmevold.Han var født på Strømmevolden i 8.juli 1877. Allerede i i syvårsalderen begynte han som "vaskarryss" på Storwartz gruver om sommeren.Om vinteren var det skolegang og ellers å delta med alt arbeid på gården.
den 8.september 1892 ble han lærling hos P.D.Amneus. Til å begynne med var han med drengen og ordnet med varer til å fra lager.Han kom snart med i arbeidet i boghandelen hvor han fikk en grundig opplæring i forretningslivets ABC.

Den 1, August 1896 ble han ansatt som medhjelper i O.Gjeruldsens Boghandel i Oslo.Dette var litt av en pionerbokhandel, idet den var den første som ble etablert utenfor sentrum i Oslo.På Grünerløkka var det ingen som trodde at en boghandel ville ha livets rett den gang, men det visste seg snart at det var godt grunnlag for forretningen der.Strømmevold ble godt likt av sin arbeidsgiver kolleger og kunder og rykket raskt opp til førstebetjent i boghandelen.I Oslo ble Strømmevold til han i år 1900 fikk tilbud om en bedre stilling i isitt gamle firma.Han begynte i sin nye jobb på Amneus Boghandel den 14.september samme år.
I 1918 kjøpte han forretningen av Jenny Amneus.Samme år ved juletider åpnet han filial på Tynset - Tynset Bokhandel - som raskt utviklet seg til en sjølstendig bok og papirhandel.
Magna Svensson,søster av urmaker Svensson på Røros,bestyrte i mange år denne filialen.Magna Svenssom jobbet tilsammen i over 50 år i Amneus Boghandel og fikk for sin innsats Norges Vels medalje.
1.Januar 1955 ble Tynset bokhandel overtatt av sønnen Otto Strømmevold, som har drevet den fram til datteren Anne Kari Strømmevold overtok og nå driver som aksjeselskap.Det er opprettet egne avdelinger på Alvdal og i Folldal.

I 1920 ble det tradisjonsrike G.Hamlanders Bokbinderi innlemmet i firma Amneus Boghandel.Det ble drevet til i midten av 1950 årene, da bokbindermester Bergljot Haugseth pga. høy alder sluttet i arbeidet.Hele bokbinderiet ble senere gitt som gave til kunstindustrimuseet, hvor de gamle maskiner og redskaper ble montert på nytt.

Strømmevold kjøpte forretningsgårdens første etasje av Jenny Amneus i 1950 og forretningslokalene ble flere ganger utvidet og modernisert,samtidlig som det gamle interiøret er best mulig bevart.Lars Strømmevold var en dyktig og aktiv bokhandler som helt fram til sin død i 1961 fulgte nøye med i forretningens drift og utvikling.

Hermod Strømmevold, født 1.Oktober 1914, ble ved farens bortgang innehaver av firmaet, som fortsatte i samme gode spor som tidligere.Han overtok offisielt 1.Januar 1963.Hermod begynte i forretningen etter endt skolegang og bare avbrutt av 1.årig handelsutdannelse i Oslo har han jobbet i Amneus Boghandel fram til 1981.
Han var gift med Hedvig Engzelius (pinsti) som døde i en alder av 56 år i 1975.

Etter at Jenny Amneus døde ble leiligheten etter henne tillagt butikken som da fikk en utvidet salgsflate,samt kontor,spiserom og toalett.
Vareutvalget ble også utvidet med bl.a. leketøy og kontorartikler.




 

I 1981 trakk Hermod seg tilbake og overlot til sine tre sønner å føre familietradisjonene videre.Brødrene Lars Magnus, Arnfinn Hermod og Knut Steffen overtok offisielt i 1982.Fra ren privat bedrift gikk den 16.09.1988 over til ansvarlig bedrift ANS.

Avdeling Ålen:
Å len bok og papir ble overtatt etter Jonas Røise som drev privat bokhandel i Ålen fra 1954 til 1967.Bokhandelen ble leid i to år, fra 1967 til 1969, da Amneus overtok den som filial.Lars Magnus begynte på bokhandelen i Ålen den 16,juni 1967 etter at han var ferdig med realskole og handelsskole.Han bestyrte avdelingen til 1981 da yngste bror Knut Steffen overtok.Avdelingen i Ålen flyttet inn i nye tidmessige lokaler i Ålen Senter i 1988.
Knut sluttet i Ålen Bok og Papir 1996 og returnerte til Amneus Boghandel på Røros. Ålen Bok og Papir ble drevet videre inntil sommeren 2007 da filialen ble nedlagt.

Bør Børson:
Til julehandelen i 1981 ble det startet en ny butikk under navnet Bør Børson i leide lokaler i Kjerkgata 9.Det var leketøyet fra Amneus Boghandel som ble overflyttet hit samtidlig som vareutvalget på leker ble vesentlig utvidet.Firmanavnet til nyetableringen ble altså Johan Falkbergets legendariske handelsmann.Det ble innhentet tillatelse fra familien til å bruke navnet og Aasta Falkberget ga uttrykk for glede over at navnet ble tatt opp igjen og brukt.
Arnfinn Hermod som hadde arbeidet litt i bohandel i Trondheim og i Amneus Boghandel på Røros ble nybutikkens bestyrer og "personifiserte"seg med personen "bør"

Imidlertid fant en ut at å flytte lekebutikken tilbake til Amneus Boghandel var fornuftig da kontoravdelingen flyttet til egne lokaler i 1987.Da Amneus Boghandel AS flyttet til Domus varesenter i 1998 overtok Arnfinn Strømmevold leketøysavdelingen og fortsatte denne som eget firma i de gamle lokalene  i Kjerkgata 25.

Papir og Kontoravdeling:
Denne delen av vareutvalget i Amneus Boghandel flyttet over i leide lokaler på den andre siden av Kjerkgata.(tidligere Rolf Hemstad AS og Lars Sckanke kolonialbutikk).
Med utvidet areal kunne bl.a Håg kontorstoler få plass i vareutvalget.
Denne avdelingen ble flyttet sammen med Boghandelen når vi flyttet til Domus Varehus den 10.07.1998

Publisert: 09. februar 2016